I Sverige risikerer Systembolaget å gå tom for enkelte drikkevarer før helgen, som følge av et cyberangrep. Det skandinaviske distribusjon- og logistikkselskapet Skanlog er rammet av et ødeleggende kryptovirus, også kjent som utpressingvare eller ransomware.
Øl, vin og sprit – så mye som en fjerdedel av salgsvolumet ved samtlige butikker kan bli berørt. Problemene vil påvirke tilgjengeligheten for deler av sortimentet, bekrefter pressekontakt Teodor Almqvist ved Systembolaget til Aftonbladet.
– Vi er angrepet sentralt av et cyberangrep, som har medført at hele systemet vår er nede, sier konsernsjef Mona Zuko i Skanlog til Dagens Industri.
Selskapet hevder at hackere i Nord-Korea står bak angrepet, som skal være utført med skadevaren til den fryktede hackergrupperingen Lockbit.
Ifølge DN er også Norge påvirket av angrepet mot Skanlog, som har en rekke norske vinimportører på kundelisten.
– Status er at ingenting går ut til Vinmonopolet. Kundreordre blir 10 dager forsinket og alt går manuelt. Logistikken inn og ut av lager er rammet. Vi får ikke solgt en eneste flaske til Vinmonopolet, sier en fortvilet Torstein Østenstad hos Record Vinimport til Dagens Næringsliv.
Avisen får bekreftet også fra andre alkoholimportører i det norske markedet at hendelsen betyr full stans i enkelte leveranser.
I Norge har Skanlog omsatt for 300 millioner kroner i 2022, viser nøkkeltall fra proff.no. Det skal ikke være fare for tomme hyller på Vinmonopolet.
– Vi har tre distributører der Skanlog er den minste, og står for rundt 20 prosent av vårt volum. De to andre står for 80 prosent, så det er ingen fare for tomme hyller, men om dette drar ut i tid kan vi gå tom for enkeltprodukter, sier samfunnskontakt Halvor Bing Lorentzen til DN.
I en æra dominert av teknologisk forandring, er innovasjon avgjørende for å dominere markedet. Eksemplene med Nokia og Kodak demonstrerer brutalt hva som skjer når tidligere markedsledere overser den hurtige strømmen av teknologisk innovasjon, skriver Glenn Agung Hole i Dagens Perspektiv.
Nokia, tidligere en titan innen mobiltelefoni, ble forbigått av mer smidige rivaler som Apple og Samsung på grunn av sin treghet i å adoptere smarttelefonteknologien. Nokias fatalitet i å formulere et sterkt svar på Iphone, understreker essensen av en kultur som ikke bare fremmer teknologisk innovasjon, men som er rede til å ryste og utfordre etablerte produkter og strategier.
Regjeringens 5G industriforum arrangerer i 2024 en landsdekkende industriturné. Målet er å treffe regionale aktører for å dele erfaringer med bruk av ny teknologi, hvilke flaskehalser regionalt næringsliv opplever i virkemiddelapparatet og også diskutere hva som skal til for at flere tester ut muliggjørende og ny teknologi, slik som 5G og kunstig intelligens.
Første stopp er Agder. Besøket i Agder gjøres i samarbeid med GCE Node og Eyde Cluster. Sted: Lillesand i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sine lokaler. Programmet er todelt og man kan velge om man vil delta på en sesjon eller begge.
Helsedirektoratet arbeider med en plan for å implementere kunstig intelligens (KI) i helse- og omsorgssektoren.
Målet er å effektivisere helsetjenestene og redusere ventetidene.
Helse Møre og Romsdal har varslet Statsforvalteren om en feil i Helseplattformen som har gjort at meldinger ikke er sendt ut til fastleger.
Det skriver Adresseavisen.
Microsoft har endret standardvalget for innliming av tekst i Word for Windows, slik at når formatert tekst nå limes i Word-dokumenter, beholdes ikke lenger alt av formatering. I stedet tilpasses formatteringen i større grad formateringen som er brukt i dokumentet fra før. På norsk kalles dette valget for «Flett formattering». Det er Microsoft selv som nylig opplyste om dette.
Det som uansett beholdes, er slik som fet tekst, understreket tekst, lister og tabellstrukturer, mens formattering som først og fremst er visuell – slik som fonttype, fontstørrelse og farge – gjøres om til å matche formatteringen til teksten rett før markøren.
Regjeringen vil øke bevilgningene til Patentstyret med i alt 4,5 millioner kroner. 2,5 millioner skal gå til digital sikkerhet og beredskap, hvor det er behov for rask iverksetting av flere tiltak for å redusere virksomhetens digitale sårbarhet, herunder verktøy for å registrere trusselovervåkning og hendelser, testtjenester og rådgivning for digital sikkerhet.
I tillegg foreslås det bevilget 2,0 millioner kroner til omleggingskostnadene knyttet til å få Patentstyrets skjemaer for blant annet patent, design og varemerker inn i ny dataløsning i overgangen til Nye Altinn.
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å bevilge totalt 116,3 millioner kroner til domstolene. Av dette går omkring 25 millioner til å legge til rette for sikker og stabil drift av IT-systemer.
De øvrige midlene skal gå til utrulling av utstyr til lyd- og bildeopptak ved alle rettssteder, oppgradering av rettslokaler, opprettelse av seks nye tingretter og minimum to embetsdommere ved hvert rettssted. Bevilgningen skal også styrke det administrative og juridiske støtteapparatet i Høyesterett.
Norge kjemper mot Russland for å få være vertsland for Internet Governance Forum, en stor internasjonal FN-arrangert konferanse, der tusenvis av bransjefolk og politikere hvert år diskuterer hvilke verdier internett skal styres etter.
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å bevilge 5,6 millioner kroner til forberedelser som er nødvendig i gjennomføre i år, i tilfelle IGF-sekretariatet lander på at konferansen skal arrangeres i Oslo/Lillestrøm, og ikke i St. Petersburg.
I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem kl 11 i dag, foreslår regjeringen å bevilge 125,1 millioner kroner, for å få på plass nødvendig IKT-utstyr i nytt regjeringskvartal. Dette omfatter etablering av kommunikasjonsinfrastruktur, flytting og reetablering av datasentre og etablering av delte og personlige IKT-tjenester i nytt regjeringskvartal.
I revidert nasjonalbudsjett setter regjeringen av ytterligere 208,1 millioner kroner til arbeidet med Nye Altinn. Pengene kommer i tillegg til de 200 millionene som allerede var bevilget til arbeidet.
Programmet som utvikler den tredje store versjonen av Altinn, gjennomføres av Digitaliseringsdirektoratet, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og SSB. Nye Altinn skal etter planen være ferdig i 2026. Budsjettjusteringen kommer etter at en ekstern kvalitetssikrer har gått gjennom styringsdokumentene og anbefalt en høyere styringsramme. Den nye styringsrammen er satt til 1267 millioner norske kroner.